Du er her

Blærefunksjon under graviditet

Forandringer i nyrer og urinveier inntrer hos den gravide allerede de første ukene under graviditeten. Svangerskapshormonet progesteron gjør at all glatt muskulatur avspenner mer og blir slappere. Nyrebekkenet og urinlederne utvider seg. I enkelte tilfeller oppstår trykk mot urinlederen slik at passasjen av urin påvirkes. De fleste kjenner ikke noe til endringene, mens noen kan kjenne smerter over ryggen/nyreregionen. Smertene kan forveksles med nyresteinsmerter. Dette trenger sjeldent behandling og går over av seg selv. Dersom drenasjen påvirkes i stor grad behandles dette med å legge en stent (kateter) til nyrebekkenet for avlastning. 

Blodvolumet øker gradvis under graviditeten med cirka 40-50 prosent. Blodgjennomstrømmingen i nyrene øker med 30-50 prosent og den gravide vil kunne merke forandringer i form av hyppig vannlating på grunn av økt urinproduksjon. I tillegg får blæra mindre plass ved at livmoren vokser. Kvinnen opplever å ville tisse oftere og på mye mindre volum enn tidligere. Dette bedrer seg noe etter cirka 12 uker når livmoren stiger høyere opp. Noen opplever nesten vannlatingen som normal igjen. Mot slutten av graviditeten vil det igjen bli et press på urinblæren ved at barnets hode synker ned i bekkenet.

Noen gravide opplever å hovne litt opp i kroppen i løpet av dagen. Som følge av økt blodmengde, økt trykk i blodårene og økt trykk fra den voksende livmoren, presses væske fra blodårene ut i vevet. Om natten når man ligger vil denne væsken lettere trekkes inn i blodbanen som igjen gir økt gjennomstrømming i nyrene og dermed økt urinproduksjon. Mange opplever derfor hyppigere vannlating om natten.

Råd for bedre blæretømming

En god sittestilling for en kvinne er å sitte på toalettet med god støtte for lårene og lett fremoverbøyd for på denne måten å kunne slappe av i bekkenbunnen. Gjerne bruke en bred og lav fotkrakk for støtte under føttene. Urinblæra skal av egen kraft tømme seg, uten hjelp av press fra magen/bukpress. Ved endt vannlating skal blæra være helt tom.

Selve blæremuskelen blir også slappere som følge av hormonpåvirkningen. Noen opplever at det går tregere å late vannet og at det er vanskelig å tømme blæra ordentlig. Ufullstendig blæretømming kan føre til det man kaller for "resturin", noe som kan disponere for urinveisinfeksjon. Du bør derfor ta deg god tid på toalettet og ikke presse mye på blæren. La blæremuskulaturen få jobbe og tømme seg i fred. Det kan hjelpe å forsøke å starte tisse en gang til etter endt vannlating, såkalt «dobbel-tissing». Ofte vil en da greie å tømme blæren ytterligere.