Du er her

Konservativ behandling

Første steg i behandling av avføringslekkasje er konservativ behandling. Det betyr enhver behandling som ikke medfører kirurgiske inngrep. Hvis inngrep er nødvendig bør det likevel kombineres med konservativ behandling for optimalt resultat.

Konservativ behandling gjennomføres vanligvis hos sykepleier og fysioterapeut. Der vil det bli gjort en utredning av livsstil for å se på om man kan forandre eller påvirke noe for å redusere lekkasjene. Resultater fra denne typen konservativ behandling har vist svært god effekt. 

Veiledningen består av:

  • Kartlegging og eventuelt endring av dorutiner
  • Kartlegging av mat og drikke
  • Regulering av konsistensen på avføringen gjennom kosthold eller medikamenter
  • Bekkenbunnstrening
  • Bruk av ulike hjelpemidler
  • Hvordan oppnå komplett tømming av endetarmen for å unngå lekkasje
  • Irrigasjon (assistert tarmtømming)

Livsstilsendring

Livsstilsendring innebærer at man får hjelp til å se med nye øyne hva man kan gjøre i hverdagen for å bedre situasjonen. Hvor ofte går man på do, lytter man til kroppens signaler, hvordan "spille på lag" med kroppens reflekser og hva kan man gjøre for å snu uønskede mønstre? Hvordan er det med aktivitet og mosjon? Økt bevissthet om disse forholdene og et helhetlig bilde på hvordan hverdagen arter seg, gjør det lettere å vurdere hva som bør endres og justeres på. 

Kostveiledning

Kostveiledning og eventuelt kostendring kan være viktig for å unngå mat som kan gi økte plager. Slike kostråd er generelle og det er viktig å prøve seg frem for å se hva som fungerer best for den enkelte. For mange som opplever at konsistensen på avføringen er med på å forsterke plagene, vil justeringer i kosten kunne virke positivt og gjenopprette normal avføringskonsistens. Både løs og hard avføring kan forverre lekkasjeplagene. Fiber spiller en viktig rolle for regulering av konsistensen, mens noen typer fiber kan forverre plagene. Enkelte kan merke at sterkt krydret mat, fet mat, alkohol og kustig søtningsstoff kan føre til løsere avføring. Dette gjelder også mat og drikke som inneholder koffein. For noen vil det være gunstig å supplere med konsistensregulerende medikamenter/midler for å opprettholde en konsistens som er lett å kvittere komplett, samt forhindrer lekkasje. Eksempel kan være Vi-Siblin (fibertilskudd).

Bristol skala

Bristol skala, også kalt Bristol stool scale eller Bristol stool chart, er et diagnostisk verktøy som klassifiserer avføringskonsistensen i syv ulike kategorier. Kategoriene én til syv graderes fra flytende avføring (1) til hard avføring (7). Ved problemer tilstrebes konsistensregulering for å oppnå nummer 4, som regnes som normal avføring. Avføringstype nr 4 er mest optimal for å oppnå kontinens samt komplett tømming.

bristol_skala.png

Bristols skala
Reprodusert med tillatelse fra Dr KW Heaton, Reader in Medicine at the University of Bristol. 2000 Norgine Pharmaceuticals Limited.

Medikamenter

Som supplement for å gjøre noe med konsistensen på avføringen kan det være hensiktsmessig å forsøke medikamenter. Noen har for hard avføring som gjør at det etter tømming kommer tynnflytende avføring som er vanskelig å kontrollere. Andre har løsere konsistens på avføringen og som gjør at det er vanskelig å holde igjen og det oppstår lekkasje. I samarbeid med sykepleier/lege finner man frem til det beste alternativet.

Bekkenbunnstrening

bekkenbunnsmuskulatur2.png

Illustrasjonene viser tverrsnitt av bekkenet. Til venstre illustreres bekkenbunnen i hvile, mens figuren til høyre illustrerer hvordan aktivering av bekkenbunnsmuskulaturen påvirker bekkenstrukturene.
Illustrasjonene over viser tverrsnitt av bekkenet. Til venstre illustreres bekkenbunnen i hvile, mens figuren til høyre illustrerer hvordan aktivering av bekkenbunnsmuskulaturen påvirker bekkenstrukturene.

Et viktig tiltak er å trene bekkenbunnsmuskulaturen. Forskning viser at man kan få god effekt av bekkenbunnstrening, men det forutsetter at det gjøres riktig og regelmessig. Du bør få instruksjon av fysioterapeut eller sykepleier for å være sikker på at du får tak i de riktige musklene.

Prøv selv:

1. Knip (lukk) igjen endetarms- og skjedeåpning. Kjenn at området mellom skjede og endetarm trekker seg litt opp og inn i kroppen.
Du kan også legge et par fingre på det samme stedet, perineum, og kjenne at det løftes litt vekk fra fingrene dine når du bruker bekkenbunnen riktig. Lår- og setemusklene skal være avslappet.
2. Begynn med å holde i 2-3 sekunder, slipp like lenge, og gjenta 15 ganger morgen og kveld.
Det er like viktig å hvile helt mellom hvert knip, som det er å knipe, ellers vil man ikke få riktig tak. For noen kan 15 knip være mye i starten. Det er viktigere å få til gode og korrekte knip, enn flest mulig. Antall knip kan økes gradvis etterhvert. 
3. Øk sekundene med knip litt etter litt, for eksempel 1-2 sekunder hver uke, til du er oppe i 10-12 sekunder.
Knipene skal være fullstendig kontrollerte, og hvis taket ”slipper”, er det bedre å gå ned igjen til 2-4 sekunder og heller ha ett sterkt, godt knip.

Her kan du se en video om hvordan man trener bekkenbunnen:

Øvelser for å styrke bekkenbunnen

Elektrostimulering/biofeedback

Hvis det er vanskelig å "få tak i" bekkenbunnsmuskulaturen, kan man bruke biofeedback. Metoden går ut på at man visuelt får en tilbakemelding om man bruker musklene på riktig måte. Dette skjer ved hjelp av en probe i endetarmen eller overflateelektroder som avleser muskelaktivitet.  Proben eller elektrodene er koblet til en liten monitor. Monitoren gir informasjon om hvor mye du kniper og hvor mye du relakserer muskulaturen.  

Elektrostimulering med svakelektrisk strøm kan benyttes for å trene muskulaturen. Stimuleringen gjøres ved hjelp av en probe i endetarmen eller i skjeden, som er koblet til apparatet. Strømstyrken økes til en selv greier å "få tak i" muskulaturen. 

Opplæring og oppfølging av biofeedback og elektrostimulering bør skje under profesjonell veiledning. Det er viktig å huske på at trening, både med og uten biofeedback eller elektrostimulering, må utføres regelmessig for å bygge opp muskulaturen og for å vedlikeholde den.  

Hjelpemidler

For mange er det stor nytte og hjelp i ulike inkontinensprodukter som innlegg, hudpleieprodukter, ulike analpropper, ballongskyllesprøyte og irrigasjonssett. Mange av produktene inngår i offentlig refusjonsordning, og kan fås på blåresept. Du kan se mer om produkter og prislister på helfo sine sider (per 01.07.19). 

Komplett tømming

Ved at tarmen er komplett tømt ved tarmtømming (defekasjon) reduseres risikoen for å oppleve siving av avføring etter toalettbesøk. I denne forbindelse er sittestilling med reduksjon av den anorektale vinkelen, av betydning for raskere og mer komplett tarmtømming. Dette oppnås best ved å innta en lett foroverbøyd sittestilling med rett rygg der knærne er høyere enn hoftene (huksittende, evt med bruk av fotkrakk), og en avslappet holdning samtidig som en puster med magen. For mer informasjon om råd ved sittestilling kan du lese på siden om tømmingsproblemer for avføring.  

Tarmtømming med transanal irrigasjon

I enkelte tilfeller er det behov for assistert tømming. Transanal irrigasjon (TAI) er en metode som tømmer tarmen ved at vann føres inn i tykktarmen via et kateter (plastrør) i endetarmen. Vannet stimulerer tarmens peristaltiske bevegelser til å kvitte seg med avføring fra endetarmen og nedre del av tykktarmen. For mange er dette en effektiv metode og en får opplæring av helsepersonell i hvordan utføre dette. Regelmessig irrigasjon kan forebygge lekkasjer og gir kontroll over når og hvor avføringen skal skje. 

Ut fra symptomer og behov kan det for noen være tilstrekkelig å bare skylle den nedre delen av rektum. I slike tilfeller kan en benytte en ballongsprøyte som er en "enklere" variant av tarmskylling.

Prinsippet bak TAI er det samme, men utstyret finnes i ulike varienter fra ulike leverandører. Noen er på refusjon/blåresept, disse ser du her:

Navina classic irrigasjonssystem

Instruksjon i Navina Classic irrigasjonssystem (Wellspect).

Peristeen irrigasjonssystem

Instruksjon i Peristeen irrigasjonssystem (Coloplast).

 

Kilder 

Faglige retningslinjer for utredning og konservativ behandling av anorektale funksjonsforstyrrelser (2019). Retningslinjen er utarbeidet av Norsk gruppe for konservativ behandling av anorektale funksjonsforstyrrelser.

Fant du det du lette etter?

Hvis du vil at vi skal kunne kontakte deg kan du legge ved din e-postadresse.